Stian Haltuff produserer økologisk melk, her med to kuer som har mammaledig.

Vil øke mengden egenprodusert økologisk fôr

Et lunt og luftig terreng med god tilgang på naturlig gras er ideelle forhold for produksjon av økologisk mjølk. Femti fornøyde kyr tilbringer lange sommersesonger i det grønne ved storelva. Kløktig bruk av økogjødsel gir den rette spruten i engene.

Det har vært en fantastisk sommer for høsting av fôr. Stian Haltuff, tredje generasjon mjølkebonde ved Glommas bredde i Skiptvet, produserer økologisk mjølk, ved siden av noe kjøttproduksjon. Dyrking av eget gras og havre, bygg, erter og hvete til bruk i eget fôr utgjør 70 % av behovet. Det dyrkes også økologisk raps til matolje.

- Det kan virke som om fjorårets tørke har frigjort nye mineraler, det var dype sprekker i leirjorda, noe som trolig plantene har utnyttet. Så har vi passet på å kaste på økologisk gjødsel når det har skutt fart. Vi har fått tre slåtter og ennå vokser det bra i hellingene, forteller en fornøyd Stian. 

I de siste årene har det vært et godt beite på gården, men å drive økologisk er ingen dans på roser. Den som skal lykkes er nødt til ta vare på ressursene på gården og utnytte disse maksimalt. I tillegg må man kunne knepene og drive så effektivt som mulig. 

- Det er klart at mjølkemaskiner og kalvemaskiner er kommet for å bli. Å drive økologisk er å se muligheter i driften og utnytte hver flik av terrenget. I fjor sommer under den historiske tørka slapp vi kyra ned til starrbeltet langs elva, det viste seg å ha mye reserver i grønt som vi fikk utnyttet. Det tok nesten aldri slutt. Vi hugger også ned en ospeskog fra krigens dager som ble brukt til å høste knott som drivstoff til biler. Ospen tar litt for mye av energien fra sola, men vi må også tenke erosjon, det er en hårfin balanse på leirgrunn, forteller Haltuff.

For en økobonde med begrenset plass ligger framtiden i enda mer rendyrket melkeproduksjon, og med økt mengde eget dyrket fôr. Man har også planer om å fase ut kjøttproduksjonen ved å bruke kjønnsseparering.

- Å drive økologisk handler også om volum og med en total kvote på 380 tonn økomelk har vi utnyttet potensialet og plassen godt. Å drive økologisk  er også et samfunnsansvar og en miljøprofil for oss, det føles riktig å ikke sprøyte, men kveka er en utfordring. Med mye varme og gjødsel kommer den fort, så man må være strateg, sier han.

Gården ligger idyllisk til ved Glomma i Skiptvedt i Østfold. Det er ikke tilfeldig at sentrum i bygda heter Meieribyen, her er det vært solid miljø for mjølkeproduksjon gjennom mange år. Stian diskuterer ofte driftsplan og nye ideer med gode naboer som også driver med økomjølk.

- Hver gård må finne ut av hva som fungerer etter klima og terreng. I dalene her nede mot elva er det lunt og fint, og frosten kommer sent. Det betyr at kyra kan gå ute lenge. Normalt slippes de ut like før 17 mai.

Å drive grasproduksjon handler mye om å styre kløveren. Stian sår derfor ofte eng under andre kornsorter, som for eksempel økologisk bygg, havre eller vårhvete. Når kornet er høstet kommer kløveren opp og binder nitrogen. Deretter skyter graset fart og vi kan ha inntil fire avlinger av gras om vi er heldige, forteller Stian.

Å styre veksten handler mye om å vite når man skal gasse på med gjødsel utover i sesongen.
- I begynnelsen bør det gjerne være litt skrint, så kløveren får overtak og fotfeste. Så handler det om å balansere denne mot andre vekster utover i sesongen. Blir det for mye kløver blir foret for bløtt, så det er en balanse her også, forteller Haltuff, som har positive erfaringer med å fôre med belgvekster fra Østfold, som et mer bærekraftig alternativ vil soya. På sikt er målet å bruke lokalt fôr til 100 %.

- Vi bruker en kalkvogn til å gjødsle med. Det er nok litt for primitivt, så vi ønsker å skaffe oss utstyr for å få gjødsla ned under tørva. Vi har i alle år bruke Øko 8 K fra Grønn Gjødsel, og den har akkurat det innholdet graset trenger, sier Stian Haltuff. 

For tiden har han to kuer som har pause i kalving og mjølkeproduksjon. De begynner nå å komme opp i matchvekt igjen, der de viser seg fram og deretter løper grasiøst ned mot elva til de andre.
- Disse to damene har mammaledig for tiden, også en ku fortjener en pause iblant, nå begynner de fjærlette små sommerskyene å komme fram på ryggen til den ene. Mannen fra Debio kaller det trivselsflekker, det er jo hyggelig å høre, sier økobonde Stian Haltuff.

Del dette på:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Scroll to top